bareida

Jeg er så lei av å ikke kunne føle meg trygg i egen by! Det å måtte tviholde på voldsalarmen når jeg går alene, er en skikkelig ukul ting. Jeg er så lei av at vi kvinner liksom skal være et offer fordi vi går i helt normale klær på byen. Det er ikke sånn at jeg går å slår deg som mann som har på deg dress, du går jo bare i det som er normalt! Jeg skulle få gått fritt på byen i bikini om jeg ville det, greit at du må ta i mot noen rare blitt, men du har fader ingen rett til å ta på meg uten lov. Selv om jeg går redd hjem når det er mørk, betyr ikke det at det er jeg som blir offeret. Prøv å overfall meg, og det er du som blir banka blå og gul!! 

Jeg har så utrolig lyst til å spille håndball igjen - og lysten blir ikke akkurat midnre ettersom kvinne håndball VM kommer på tv i desember. Herregud som jeg gleder meg til det! Bare det er en stor grunn til å glede seg til desember, det finnes vel ikke så mye mer som er bedre enn det? Her i Oslo har jeg rett og slett ikke tid til å spille håndball, og tviler på jeg hadde funnet et lag som er tilpasset meg. Hehe, er jo ikke akkurat på toppnivå nå. Spilte på et damelag i Larvik, og det var så utrolig gøy. Det savner jeg!

Jeg savner å bare kunne dra til familien min når jeg vil, det er så god følelse av å ha de nærme. Så klart setter jeg større pris på å komme hjem når jeg bor i Oslo, men skulle gjerne dratt til pappa en kveld jeg bare ville slappe av og spise god mat. Skulle også gjerne hatt muligheten til å dra til mamma når som helst på døgne for å snakke med henne om vanskelig ting. Og ikke minst bare tatt turen til Mariel for å slappe av på sofaen, snakke og kose med Silas. Dere er savna, veldig! 

- Her er fra samtalen jeg og Silas hadde på facebook-video-chatten

Jeg savner å bare spise all den gode maten jeg ønsker. I dag for eksempel unnet jeg meg ett pålegg jeg har hatt lyst på i flere uker, og jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg spiser det - fordi jeg vet at det er dyrt. Hjemme har jeg aldri tenkt på hva jeg spiser ut fra hvor mye det koster - det er skikkelig slitsomt å bo alene. Skal ikke snakke om det å lage middag. Jeg lever heller på mandaringer nå, er helt avhengig. 

Jeg savner å ha de fine venninnene mine i nærheten. Selv om vi alle ikke bor i Larvik, føler jeg det var lettere når jeg bodde i Larvik. Skole og alt annet tar sin tid, og det koster både penger og tid å reise. Det er godt vi har facebook og mobil, så jeg får delt hvor glad jeg er i dere.

Ellers går dagene her i Oslo som normalt, og jeg kan ikke beskrive hvor deilig det blir å bli ferdig med eksamen. Da skal julen nytes, og jeg har faktisk fått lurt meg inn på noen håndballtreninger i desember.(Denne gangen er det Larvik Turn, og jeg vet pappa kommer til å elske meg enda litt mer nå) I fare for at det kommer til å ende med at jeg flytter tilbake til Larvik, for å spille og trene mer - tok jeg sjansen. Jeg er og forblir ei håndballjente, kommer aldri til å bli lei. 

- Greit det er et gammelt bilde, men det er i disse klærne jeg liker meg aller best. (Så klart skulle drakta vært rød og HALSEN skulle vært skrevet på, men noen ganger er håndball håndball) 

Ellers teller jeg bare ned dager til 21. november:

Fant forresten ett innlegg jeg har skrevet for lenge siden, og skjønner at jeg faktisk var morsommere før:

http://bareida.blogg.no/1287002322_dag_3__ti_p_ting_ida_.html