What happend with big girls don't cry?
Nå er jeg skikkelig lei. Lei høsten og alt regnet, lei skolen som bare er stress og lei småting som blir til store fjell. Oslolivet er topp det, og jeg kan ikke si annet enn at jeg koser meg. Samtidlig savner jeg det å være hjemme, den trygge følelsen du har fordi "dette er kjent" for deg. Høstferien tilbragte jeg hjemme, og det var så deilig! Det å kunne sove så lenge du vil, spise all den maten du klarer og stå i dusjen til du nesten sovner - det er herlig! Når jeg reiste tilbake til Oslo, savna jeg egentlig bare alt hjemme. Nå har mamma fått solgt barndomshjemmet, og aldri mer skal jeg komme "hjem" til det huset igjen. Veldig trist, men samtidig en veldig god nyhet for mamma.
Jeg er drittlei den skolen jeg går på, og jeg føler bare hele greia er bortkastet. Alt strevet, presset og tiden jeg bruker får jeg liksom ikke til å bli verdt det. Men noen ganger det verdt å komme på skolen og ha matte:
Men ikke misforstå meg, jeg har det kjempebra og jeg har fått mange venner på skolen som jeg har det gøy med. I dag for eksempel, var Hannah og jeg veldig kreative i rettslæra - noe som så klart er vitkig for å lære!
I helga hadde jeg et storfint besøk av Annikken, og det var så deilig å bare slappe av. Lørdag gikk bort til shopping på dagen, og kvelden ble brukt til å le, se på tv og spise god mat. Kunne ikke hatt det bedre!
Det jeg shoppet skal du få se en annen gang, selv om det ikke ble så mye - i og med at økonomien min er mer student enn meg. Siden det snart er minus grader ute og jeg ikke har råd til jakke, kjøpte jeg meg et nytt skjerf og et nytt pannebånd. (Nei, ikke sånn vi hadde på 90-tallet) Også ble det en god "Ulljakke".
Ellers er jeg i gang med treninga igjen, og noe bedre finnes ikke!
