home
Tenk at om kanksje bare et halvt års tid flytter jeg for meg selv, eller kanskje med noen. Akkurat nå vet jeg like lite som jeg vet om kildesortering, og tro meg - det er lite! Her om dagen sendte jeg inn søknad på skoler til neste år, og jeg skal inrømme at jeg faktisk synes det er litt spennende. Du skal jo faktisk velge hva du vil gjøre resten av livet, og du skal like det. Jeg er litt sånn at jeg fort går lei av ting, som går i det samme dag etter dag. For dere som ikke vet det endte valget mitt på politiskolen, ikke nå, men for flere år siden. Jeg står enda ved at det er det jeg vil bli, og jeg vet til og med at jeg vil spesialisere meg på familievold. Mye av inspirasjonen til valg av yrke finner jeg i tanta mi, men jeg føler også på meg at dette er noe jeg vil trives med.
Jeg vil så gjerne komme inn i Oslo, men tror sjansen min er ganske så liten. Stavern ble mitt andre valg, noe som fører til at jeg kanskje fortsatt blir boende hjemme hos mamma. Egentlig er dette noe jeg ikke har så veldig lyst til, men når jeg ser på det økonomiske så er det jo så klart det smarteste. Dessverre er gjennomsnittsalderen på politiskolen 23 år, og da er jeg med mine 20 litt liten. Så jeg har søkt litt andre "småting", for det meste i Oslo, men noe også på Lillehammer. Om drømmen om å bo i Oslo ikke går i oppfyllelse ser jeg for meg et veldig bra liv på Lillehammer, ikke hos bestemor og bestefar, men ved de.
En av de største utfordringene når jeg flytter kommer nok til å bli det å ikke få sett Simen hver dag, det å ikke kunne sovne med han. Han skal i militæret langt oppe i nord, noe jeg er stolt over at han skal. Gutter som drar i militæret er det litt tæl i, og det liker de fleste. Selv om vi kommer til å se hverandre noen helger og andre fridager vet jeg at det kommer til å bli kjipt, men jeg tror vi kommer til å klare oss mer enn bare bra. Det er godt vi har mobil og internett.
En annen stor utfordring blir at mamma, pappa og Mariel bor her i Larvik. Det å ikke kunne ta en kort tur innom de, kommer nok også til å bli anderledes. Jeg ser heller på det som en utfordring, og jeg er ganske flink på sånt har jeg hørt.
Jeg skulle gjerne flyttet i et stort vakkert hus, akkurat som jeg har sett det for meg i hode. Dessverre må man starte i noe mindre, men jeg gleder meg uansett til å bo alene, selv om jeg så må bo på 10 kvadratmeter. I Oslo kommer jeg nok ikke til å klare meg om jeg skal bo alene, så da blir det nok til at jeg må få en leilighetvenn.
Klær er min store lidenskap, og den dagen jeg bygger mitt eget hus(Ikke ta det for bokstavelig, jeg skal ikke akkurat bygge det med mine egne armer) skal jeg ha et så kalt walk in closet. Jeg skal innrømme at jeg faktisk lurer litt på hvordan jeg skal få plass til alle klærne mine når jeg flytter, for jeg nekter å gjøre som andre - å legge igjen en del klær hjemme. Skoene mine kommer jeg ikke til å få plass til uansett, det vet jeg. Alikevell flytter jeg ikke uten alle.
Gleder du deg til å flytte for deg selv for første gang? Vet du hva du vil bli når du blir "stor" og hva du skal studere?
Nå om dagen går tiden min for det meste til jobb og trening. Det er så deilig å være tilbake på Color Line igjen, og jeg storkoser meg. Jeg smiler til og med når jeg går inn på jobb! I morgen er en ny dag på jobb, før turen går videre til Spenst. Kvelden vet jeg ikke helt hva jeg skal bruke til enda, får se hva jeg finner på.
